Universets geometriske form:

Ingen vet nøyaktig hvilken form eller struktur Universet har idag, men iflg. de kosmologiske grunnprinsippene forteller den oss at universet kan ha en av tre geometriske former. Den kan ha en positiv krumming (lukket) og være endelig i størrelse, som overflaten på en ball. Den kan ha en negativ krumming (åpent) og være uendelig i størrelse, som en sadel, eller flat og uendelig; som noe flatt og uendelig stort noe.

Modellen under viser universet slik kosmologene forestiller seg det:



Venstre: Et lukket og endelig univers. Midten: Et åpent og uendelig univers. Høyre: Et flatt og uendelig univers.

Universets innhold:

Iflølge den samme kosmologiske standardmodell, består universets innhold av følgende:

1. 74 % Mørk energi
2. 22 % Mørk materie
3. 4 % Vanlig (kjent) materie.

•  Mørk energi: Ingen vet idag nøyaktig hva mørk energi egentlig er, men kosmologene vet såpass at det er en slags ukjent kraft som virker ekspanderende på Universet. Siden The B.B. har denne ukjente kraften medført at universet stadig har ekspandert og utvidet seg. Man vet idag at Universet stadig ekspandrer i størrelse.

• Mørk materie: Denne betegnelsen brukes innen astrofysikken på materie som ikke gir fra seg nok elektromagnetisk stråling, til å kunne observeres direkte. Man vet ikke hva slags stoffer den Mørke materien egentlig består av. Blant de observerte fenomenene som tyder på tilstedeværelsen av mørk materie, er rotasjonshastigheten til galakser og omløpshastigheten til galakser i klynger.

• Vanlig materie: Denne betegnelsen brukes innen astrofysikken på den masse/materie som er observerbart i Universet (f.eks. planeter, stjerner og galakser).  Antallet stjerner i Melkeveien, beregnes til å være ca. 200 milliarder. I tillegg til dette beregnes antallet galakser å være omtrent like stort som antallet stjerner i Melkeveien, så mengden og antallet er betydelig.  Når man vet at avstanden mellom galaksene er på flere millioner lysår, skjønner man at størrelsen på Universet, nærmest er uendelig.