Navnet Melkeveien er svært gammelt og kommer egentlig fra det Greske ordet "Galaxias Kyklos" som betyr "Sirkelen av Melk". Romerne har imidl. endret dette navnet til "Via Lactea" som betyr Melkeveien.

Melkeveien er en Spiralgalakse med en diameter på ca. 100 000 lysår. Den samlede synlige massen består av ca. 200 milliarder Solmasser. Melkeveien tilhører en lokal gruppe på ca. 30 galakser, som befinner seg i vårt "naboskap".

Midt i Melkeveisystemet er det et område med spesielt høy stjernetetthet. Dette kulelignende sentrum har en diameter på 30 000 lysår. Spiralarmene ut fra kjernen danner skiven (se bildet under). Denne har en radius på 40 000 – 50 000 lysår, men er bare 3000 lysår tykk.

Bildet: Solsystemet vårt befinner seg i ytterkant av Melkeveien, dvs. i den armen som kalles Orionarmen.

De fleste stjernefødsler i Melkeveien skjer i skiven, ca. 12 000 lysår fra kjernen og ut til Solens bane. Stjernene i den kuleformede kjernen er generelt mye eldre enn stjernene i skiven. Helt inne i sentrum av Melkeveisystemet ligger et såkalt Sort hull med flere millioner solmasser. 

 Man regner med at Melkeveien sett utenfra ligner mye på Andromedagalaksen M31 (vår nærmeste nabogalakse - ca. 2,5 millioner lysår fra Solen). Rundt hele Melkeveisystemet finnes en kuleformet "halo" som er ca. 400 000 lysår i diameter. Her finnes ca. 90 % av Melkeveiens masse, såkalt Mørk materie.